Annonsørinnhold fra
Geir Granum, produktdirektør for Skandinavia i Finago, lener seg frem over møteromsbordet i Oslo sentrum med et budskap han mener bransjen trenger å høre:
– Vi skal aldri erstatte regnskapsføreren. Vår jobb er å gi dem verktøyene som gjør dem tryggere, mer effektive og rustet for fremtiden.
Rett overfor ham sitter Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Regnskap Norge. Med over 2100 medlemsforetak og 11 000 fagfolk i ryggen representerer han det han beskriver som næringslivets nærmeste rådgiver og førstelinjeforsvaret i norsk næringsliv.
Aale-Hansen lar seg ikke skremme av spådommer om selvgående algoritmer.
Kunstig intelligens er et kraftfullt steg videre som påvirker bransjen. KI automatiserer manuelle og repetitive oppgaver og frigjør tid til andre, mer verdiskapende oppgaver. Samtidig består faget og behovet for menneskelig skjønn.større tekst
Samtidig merker bransjesjefen et tydelig taktskifte. Ansettelsesboomen etter pandemien har lagt seg, og rekrutteringstakten er lavere totalt sett. Ifølge Aale-Hansen er etterspørselen nå mer rettet mot kandidater med riktig kompetanse og erfaring. Likevel understreker han at variasjonene i markedet er store.kursiv tekst
De siste årene har programvarereklamer bombardert norske bedriftseiere med budskapet om at hvem som helst nå kan føre sitt eget regnskap. Takket være kunstig intelligens skal det angivelig aldri ha vært enklere å klare seg uten regnskapsfører.
Her mener Geir Granum at man ikke må forveksle science fiction med virkeligheten.
– Å føre et lovmessig korrekt regnskap for en bedrift i vekst er komplekst, sammensatt og krever ekspertise og skjønnsvurderinger systemene ikke sitter på alene.
Granum er tydelig på Finagos rolle i dette landskapet. Selskapet satser på å utvikle profesjonelle verktøy som gjør regnskapsforetakene bedre rustet til å møte fremtidens krav og forventninger.
Rune Aale-Hansen deler skepsisen til enkle snarveier. Hans erfaring er at slike løsninger sjelden sparer tid i lengden.
Et lite enkeltpersonforetak med en håndfull bilag kan kanskje klare seg selv en periode. Når veksten kommer, melder kompleksiteten seg raskt.
Ifølge Aale-Hansen opplever bransjen stadig at bedriftseiere som har gjort det på egen hånd, til slutt må ha en regnskapsfører for å rydde opp.
– Resultatet blir gjerne en mer kostbar og tidkrevende affære enn om oppgaven var satt ut til profesjonelle fra første dag, sier Aale-Hansen.
Diskusjonen leder inn i det Granum mener er et av de mest brennbare temaene i bransjen: Hvem skal eie kunden?
I markedet finnes det systemleverandører som i økende grad henvender seg direkte til sluttbrukeren.
Granum mener det er regnskapsføreren som kjenner kundens lokale forhold, daglige drift og utfordringer, og at regnskapsforetaket dermed må eie kunderelasjonen og bygge tilliten:
– Finagos rolle er utelukkende å være en kraftfull tilrettelegger bak kulissene. Vi lykkes bare hvis regnskapsforetakene lykkes.
Aale-Hansen støtter synspunktet fullt ut. Han minner om at bedrifter ikke bare kjøper tilgang til et system; de kjøper trygghet, personlig oppfølging og sparring.
Selv om Finago heier på regnskapsføreren, peker Geir Granum på en viktig utfordring i mange regnskapsforetaks arbeidshverdag. Moderne, automatiserte systemer kan effektivisere store deler av regnskapsarbeidet, men gevinstene forutsetter at fagfolkene har tillit til teknologien.
Og den tilliten må systemleverandørene være med på å bygge.
– Jeg skjønner godt at regnskapsføreren vil kontrollere. Det er jo de som sitter med det faglige ansvaret. Vi som leverandør må vise at systemet er til å stole på, og gjøre det enkelt å se hva det har gjort.
Granum mener nøkkelen ligger i å gi regnskapsføreren bedre oversikt og kontroll, slik at oppmerksomheten i større grad kan rettes mot oppgavene som krever faglig kompetanse og skjønn.
Målet er å gi regnskapsføreren et godt grunnlag for å følge opp avvik og det som trenger en faglig vurdering, fremfor å sjekke hver eneste postering manuelt. Da kan vi både styrke kvaliteten og frigjøre tid til kunden, sier Granum.
Aale-Hansen understreker at tillit til teknologien er avgjørende, men minner samtidig om ansvaret regnskapsførerne bærer.
Det er den statsautoriserte regnskapsføreren som signerer oppdraget med eget navn og personlig ansvar. Hun eller han står ansvarlig for at det er utført i tråd med lovverket.
– Vi har et strengt regelverk og tøffe sanksjoner knyttet til regnskapsføring i Norge. Da er det ikke uventet at fagfolk bruker tid på kontroll, påpeker han.
I tillegg understreker Aale-Hansen at digitaliseringen også avhenger av kundenes modenhet. Spennet i norsk næringsliv er enormt; et regnskapsforetak med to ansatte i distriktene har en annen virkelighet enn et kjedeforetak i Bjørvika med egne IT-utviklere.
Skal automatiseringen fungere, må bedriftene levere dataene strukturert og digitalt.
– Den kulturelle barrieren sitter derfor like ofte hos bedriftseieren som hos regnskapsføreren.
– Norsk næringsliv er ikke homogent. Bredden spenner fra den lokale bakeren i Trondheim og fiskeriselskapet i nord, til tech-oppstartsbedriften i Oslo, understreker Rune Aale-Hansen.
I takt med at algoritmene tar over flere rutinepregede oppgaver, tvinges regnskapsforetakene til å tenke nytt om organisering og forretningsmodeller.
Rune Aale-Hansen peker på at morgendagens vinnere er de som tør å spesialisere seg.
Regnskapsforetak som spisser kompetansen mot konkrete bransjer – som eiendom, håndverksfag, franchise eller komplekse tariffområder – oppnår både høyere marginer og mer fornøyde oppdragsgivere.
Samtidig advarer begge mot tanken om at samtlige ansatte over natten må omskoleres til ekstroverte rådgivere og forretningsutviklere:
– Løsningen er ikke at alle må kunne alt. Regnskapsforetakene må sette sammen team der tradisjonell regnskapskompetanse utfylles av teknologer og analytikere. Når programvaren i tillegg tar unna de manuelle rutineoppgavene, styrker det regnskapsførerens posisjon, sier Geir Granum.